Kraftverkshydrologi og miljøforhold

Seminaret gikk av stabelen 17.-18. mars i Oslo, i et samarbeid mellom Hydrologirådet og Energi Norge. Se programmet her.

Les mer

Norsk juniorvannpris til Ski ungdomsskole

Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad vant konkurransen i 2015 med prosjektet «Midtsjøvann – et bærekraftig vann?».  Les mer

Verdens vanndag: Vann og bærekraftig utvikling – seminar 24. mars

Verdens vanndag markeres tradisjonen tro 24. mars med et seminar på CIENS, Forskningsparken Oslo. Temaet er Vann og bærekraftig utvikling.

Les mer

Oda Fosse vant studentpris for poster

Oda, mastergradsstudent ved UMB, vant en pris for beste poster på fagmøtet «Vannets vei i landskapet – hydrologiens betydning for miljøstatus» på Ås 20. november.
Vi gratulerer! Les mer

Presentasjoner Verdens vanndag 2013

Tradisjonen tro ble det avholdt en konferanse på CIENS i forbindelse med Verdens vanndag. Temaet «Kampen om vannet – samarbeid eller konflikt?» Konferansen 19. mars satt fokus på hvordan norske miljøer bidrar til «vannsamarbeid» i utviklingsland. Det ble også belyst hvordan samarbeid mellom norske myndigheter og brukerinteresser løser våre nasjonale utfordringer, spesielt etter kravene i EUs vanndirektiv.

Konferansen ble arrangert av Norsk hydrologiråd, Norsk vannforening, Den norske UNESCO-kommisjonen og TEKNA – forum for teknologi og utviklingssamarbeid.

Se programmet her. Les mer

NIVA: Effekter av vulkanutbrudd på vann i Norge

I sammenheng med vulkanutbruddet på Island har NIVA i flere nyhetsinnlegg behandlet tema vannkvalitet i sammenheng med vulkanutbrudd.

Mulige effekter på elver og innsjøer i Norge av vulkanutbrudd på Island – Eyafjallajókull og Katla
(fra 20.04.2010)
NIVA har vurdert hvilke effekter både et kortvarig og et langvarig vulkanutbrudd kan gi på kjemi og biologi i ferskvann i Norge. Forskerne har også vurdert sannsynlige effekter av et utbrudd fra Katla. Les mer på NIVA’s nettside …

Vulkanutbruddet kan gi sure fiskevann
(fra 16.04.2010)
Svovelet fra vulkanutbruddet på Island vil kunne føre til mer sur nedbør i Norge, som kan gi sure fiskevann. Les mer på NIVA’s nettside …

Vulkanutbruddet – sanntidsmåling av pH i ferskvann i Hordaland på internett
(fra 16.04.2010)
NIVA drifter flere stasjoner for måling av sur nedbør, og sanntidsmåling fra Ynnesdal i Hordaland er tilgjengelig via NIVAs vannovervåkingsportal. Les mer på NIVA’s nettside …

Vulkanasken kan påvirke vannkvaliteten for oppdrettsfisk
(fra 15.04.2010)
Erfaring fra Chile viser at asken etter vulkanutbruddet på Island kan gi økte konsentrasjoner av aluminium i ferskvann. NIVA oppfordrer settefiskanlegg i områder som er berørt av asken om å ta vannprøver daglig dersom man observerer vulkansk aske, eller opplever noe unormalt med fisken. Les mer på NIVA’s nettside …

Tema flom på NRK Super

I sammenheng med flomkatastrofen i Pakistan er tema flom tatt opp i flere programinnlegg ved barnekanalen NRK Super.

”Flomkatastrofe i Pakistan” (23 August 2010): Tekst og video om flomkatastrofen i Pakistan.
(Videoen er del av hele Supernytt sendingen fra 23 August 2010)

”Hva er flom?” (24 August 2010): Tekst og video om tema flom. Hydrolog Thomas Skaugen ved NVE forteller om flom og hydrologenes oppgaver i flomvarslingen.
(Videoen er del av hele Supernytt sendingen fra 24 August 2010)

Ny bok om vann og klimaendringer

Avsnittbilde

Water and Climate Change: An integrated approach to address adaptation challenges,
edited by Udaya Sekhar Nagothu, A. K. Gosain and K. Palanisami, published by MacMillan Publishers, India Ltd.

———————————————

Globalt sett er vann en stor knapphetsressurs i produksjon av mat. I et tørke- og flomutsatt land som India, med over en milliard mennesker, vil klimaendringene få dramatiske konsekvenser.

For India er forvaltning og mer effektiv bruk av vann den store utfordringen, samtidig som en må opprettholde og kanskje øke matproduksjonen i framtiden. En nylig utgitt bok “Water and Climate Change: an integrated approach to address adaptation challenges” fra MacMillan Publishers, India Ltd har tatt for seg disse problemstillingene.

14 forfattere fra forskjellige vitenskapelige fagdisipliner, forvaltere og politiske rådgivere har bidratt til boken, med Udaya Sekhar Nagothu (Bioforsk), A.K.Gosain (IITD) and K.Palanisami (IWMI) som hovedredaktører. Øvrige norske bidragsytere har vært Per Stålnacke, Johannes Deelstra, Mehreteab Tesfai (alle Bioforsk) og David N. Barton (NINA).

I boken har forfatterne bruket Godavari vassdraget som case. Elva Godavari i det sentrale India har et nedbørsfelt på 319 000 kvadratkilometer, omtrent identisk med Norges totale flateinnhold. På sin 1465 kilometer lange ferd gjennom seks delstater til Bengalbukta, er Godavari og sideelvene selve livsnerven, ikke minst for produksjon av ris og andre jordbruksvekster.

Stadig mer flom og tørke

Nå opplever inderne at «systemet» med tilgang på vann endres, både på grunn av klima og ulike markedsinteresser. Det har vært flere tørkeperioder de siste årene og tidspunktet for monsunregnperioden har endret seg. I 2009 opplevde store deler av India den verste tørken på 50 år, og bøndene sjøl mener det skyldes klimaendringene de mener de begynt å se de siste 10-15 år med endret monsun-mønster, stadig mer flom og tørkeepisoder. Men det er også mange andre faktorer som påvirker tilgangen på vann. India har opplevd en enorm befolkningsvekst og dermed større forbruk av vann. Samtidig er elveløp og naturlige sykluser manipulert for å gi et stabilt vanningsregime. Vannet magasineres i store dammer og fordeles gjennom et vanningssystem konstruert under kolonitida. Den enkelte bonde eier jorda sjøl, og får tildelt vann hver 14. dag eller hver måned. I tillegg har de en mengde grunnvannsbrønner.

De opplever nå at grunnvannet synker. I tillegg er det hardere kamp om hvem som skal få tildelt vann. Samtidig må jordbruket tilpasses et klima med mer ekstremvær i form av tørke, kraftig regn og flom. Regjeringen i India har i sin egen «National Water Mission 2008», satt et mål om 20 prosent bedre utnyttelse av vannet. Videre har enn satt ett mål om en integrert vannressursforvaltning hvor flere sektorer skal arbeide etter nedbørsfeltgrenser noe som vi kjenner fra Norge gjennom vanndirektivet (RDV).

Sett i lys av disse problemstillinger vises i boken for eksempel følgende resultater:

  • framtidige endringer (opptil 2100) i vannføringen ifølge klimamodell scenarier
  • en sårbarhetsstudie som peker ut distrikter som vil bli mest sårbar for kommende klimaendringer
  • metodikk for ulike økonomiske insentiver som for eksempel avlingsforsikring
  • måleresultater av vannutnyttelse i felt (water use efficiency)
  • muligheter for endringer i landbrukspraksis og ressursbruk ifølge endret klima
  • endringer i vannkvalitet og problemstillinger koblet opp mot mangler i overvåking
  • analyser av politiske og institusjonelle forhold

Praktiske løsningsforslag

Boken avsluttes med praktiske løsningsforslag. Her peker forfatterne på behovet for en integrert tilnærming for koblingen mellom vann, klima og matproduksjon. Bedre samarbeid på alle skalaer må til for å løse problemet både mellom forskjellige sektormyndigheter, fra den enkelte bonde til nasjonal nedbørfeltforvaltning og en bedre kobling mellom politikk utforming, praktisk forvaltning ned til sluttbrukeren av vannet. Leserne blir også presentert for forskjellige vitenskapelige metodikker som kan brukes til disse formålene. Prosjektteamet har hatt god kontakt med ansvarlige myndigheter i Andhra Pradesh. De har allerede viset stor interesse for resultatene, og vil bruke kunnskapen i sitt planleggingsarbeidet fremover.

“Water and Climate Change: an integrated approach to address adaptation challenges” er sluttresultatet fra Climawater, som vært et UD-finansiert samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, The Indian Institute of Technology Delhi (IITD) og International Water Management Institute (IWMI).

Mer informasjon om prosjektet: CLIMAWATER

Mer informasjon om boken: Bioforsk nyheter – «New Delhi book launch: Survey offers hope for water stressed regions in India»

Per Stålnacke, Bioforsk

Rapport fra prosjekt Climate Change and Energy Systems (CES)

Prosjektet Climate and Energy Systems: Risks, Potential and Adaptation
(CES)
 er et av 16 forskningsprosjekter som var valgt ut som del av stragi- og aksjonsplanen fra Nordic Energy Reserach 2007-2010. Nesten 100 forskere fra 33 institusjoner av alle nordiske og baltiske land deltok i prosjektet. Hovedfokus fra prosjektet var undersøkelsen av påvirkningen av framtidige klimaendringer på fornybare energiressurser i den nordiske og baltiske regionen fram til 2050 og en evaluering av utviklingen av det nordiske kraftnett fram til 2020.

Rapporten Climate Change and Energy Systems: Impacts, Risks and Adaptation in the Nordic and Baltic Countries sammenfatter nå resultatene fra prosjektet.

Innholdsoversikt:

Preface
Summary
1. Climate and Energy Systems – Project structure
2. Renewable Energy in the Nordic and Baltic Countries
3. Climate scenarios
4. Analyses of historical hydroclimatological time series for the Nordic and Baltic regions
5. Hydropower, snow and ice
6. Modelling Climate Change Impacts on the Hydropower System
7. Wind power
8. Forest biomass for fuel production – potentials, management and risks under warmer climate
9. The Nordic Power System in 2020. Impacts from changing climatic conditions
10. Hydropower in Iceland. Impacts and Adaptation in a Future Climate
11. The effects of climate change on power & heat plants – assessing the risks and opportunities
 
 

Rapport: Climate Change and Energy Systems: Impacts, Risks and Adaptation in the Nordic and Baltic Countries (pdf)

Video om bærekraftig overvannshåndtering på Island

Video om bærekraftig overvannshåndtering på Island

Avsnittbilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ny utbygde boligfelt Urridaholt på Island får en bærekraftig overvannshåndtering, der mest mulig av nedbøren skal håndteres lokalt. Boligfeltet ligger rundt Urridavatn og hele avløpsfeltet med ca. 1000 mm nedbør per år er på 235 hektar. Overvannshåndteringen baseres på bruk av gresskledte «swales», sluk og kantstein sløyfes, og det brukes kun permeable dekker.

For å fremme tiltakene er det laget en video, på islandsk og engelsk, rettet mot skoleverket. Vidoen er blitt vist i skoler i kommunen Gardabær på Island og vil snart bli sendt til flere skoler.
Det er å håpe at videoen også kan benyttes av den norske skoleverket.

Lenke til video