23rd Northern Research Basins Symposium ‘Northern Hydrology in Transition’, 20.-25. august, Sverige

Symposiet blir avholdt i Vindelälven Juhttátahkka i Sverige.

Hovedtemaer er:

  • impacts of global warming on the water cycle in northern environments, e.g., changes in the snowpack, glacier recession, permafrost thaw and wildfires
  • land-use changes, e.g., mining, logging, dam building
  • long-term effects of past legacies and remediation strategies, e.g., peatland drainage/restoration
  • impacts of environmental changes on the livelihoods of indigenous Sámi people

Send inn abstrakt innen 22. mai.

Les mer her.


Konferansen «Sustainability in Hydropower 2023 – Ecological mitigation, best practises and governance», Trondheim 13.-15. juni 2023

NTNU er medarrangør og konferansen finner sted i Trondheim.

Conference aims
  • Discuss and promote best practise cases of ecological designed hydropower
  • Identify sustainability challenges and good governance
  • Networking regarding hydropower and the nature crisis
  • Essentials for planning successful improvement of environmental values while securing the benefits of hydropower production.
  • Emerging best practise within ecological mitigation measures and best available technologies.
  • Governance with regard to sustainability, resilience, biodiversity and climate change, both in Europe and developing countries.

Les mer her

7th Conference on Modelling Hydrology, Climate and Land Surface Processes

Modelling, forecasting, communicating, and handling weather-induced natural hazards 

Lillehammer, 19
21 September 2023

Disasters from natural hazards are growing at a rapid rate across the world for several reasons. Population growth, migration and urbanization make people occupy land that is more exposed to severe and frequent threats. In addition to being more exposed to hazards, these communities are often more vulnerable, lacking the ability and means to mitigate and adapt to natural hazards. In the Global Risk Report 2022, provided by the World Economic Forum, environmental risks are perceived to be among the most critical long-term threats to the world. 

Extreme weather events, as well as the number of people exposed to hazardous weather conditions and their consequences are increasing, also in Norway, and the extent of climate related damages has increased in the last ten years. Developing strategies to cope with natural hazards and their associated impacts, require us to pay attention to all parts of the value chain: modelling, forecasting, and communication of weather-induced natural hazards. Natural hazards are environmental phenomena that have the potential to impact societies and humans, including earthquakes, tsunamis, and volcanoes. In this conference, the focus is on hydrometeorological hazards. Examples of such hazards are extreme precipitation, floods, droughts, landslides, and snow avalanches.  

Session 1: Methods and models for natural hazard prediction, including machine learning
Keynotes: Matthew Chantry, ECMWF; Berit Arheimer, SMHI 
Models for prediction of natural hazards are in continuous development, partly as a response to increasing availability of data products for forcing and updating. In session 1, we welcome contributions on new development
s within physical/conceptual or data-driven modelling techniques, as well as methods and strategies for empirical model adaptation beyond traditional single-catchment calibration. Multi-hazard modelling concepts are particularly welcomed, including but not restricted to floods, droughts, landslides, and snow avalanches. Also highly welcomed are studies on models being used for large regional domains, for which direct calibration to known responses (e.g., peak discharge) is less applicable. 

Session 2: Forecasting of weather-induced natural hazards, including data assimilation
Keynotes: Steven Cole, CEH; Kolbjørn Engeland, NVE 
Several natural hazards can be predicted from weather conditions, and thus be forecasted using weather prediction models either directly or as input to hydrologic and other hazard models. In session 2 we welcome contributions based on experiences with such forecasting systems, quality assessments of their forecasts, and the use of observations in the prediction making. Topics may include evaluation for multiple responses and purposes, methods for assimilating observations or otherwise combining forecasted and measured information, quantifications of uncertainty for different lead time, or related other themes. 

Session 3: Impact-based natural hazard warnings: User needs and risk communication
Keynotes: Kerstin Stahl, Univ. Freiburg; Juhana Hyrkkänen, FMI 
WMO emphasizes the need for improved early warning systems that facilitate early actions: “
forecasts of what the weather will BE are no longer enough. Impact-based forecasts on what the weather will DO and what people should do are vital to save lives and livelihoods”. In session 3, we welcome contributions on some of the key issues for taking the next steps toward implementing impact-based warnings: how to build partnerships with a range of stakeholders, how to collect impact information (e.g., societal consequences of the natural hazard), and insight into users’ needs, perceptions, and thoughts. Further, these experiences can be beneficial in communication of hazard information to the public with the requested clarity and trust to make it actionable. 

Session 4: Dimensioning and planning for natural hazard risks, including climate change issues
Keynotes: Øyvind Paasche, Norce; Torbjørg Austrud, Voss municipality 
The extent of climate related damages in Norway has increased in the last ten years, and extreme precipitation is causing half of the compensation. Nevertheless, a recent report from the office of the Auditor General of Norway, criticizes the authorities for not having implemented the necessary measures to secure existing buildings and infrastructure. On the other hand, many local communities are restricted from permitting construction and refurbishing on hazard-prone zones, even where these overlap with existing built-up areas. Session 4 welcomes contributions on risk estimation, identification and delineation of hazard zones, and structural and non-permanent mitigation.



Submission of abstracts:
Please send an abstract of max 500 words by email to nhr-abstracts@nve.no, by using this template (please download it as a Word file by clicking File/Download/Microsoft Word). Write ”Abstract Modelling Conference 2023” in the subject field. 

Please state in your email which session you want to attend, and whether you prefer an oral presentation or poster. 

Extended abstract deadline: Friday, April 28th, 2023
Letter of acceptance: Friday, May 12nd, 2023
Final programme: Tuesday, June 20th, 2023

Conference fee: NOK 3900,-
The conference fee covers registration, abstract management, and technical solutions, and includes:
3 x lunch, 2 x dinner (including Banquet), social events and conference materials.

Accommodation and breakfasts are not included in the conference fee. 

Students in Norway can apply support from the Norwegian hydrological council for their participation. Please find the application form here. 

Scandic Victoria Lillehammer, Nymosvingen 3, Lillehammer, Norway 

Deadline for registration: June 15th, 2023 

Organizing and scientific committee: 

Sjur A. Kolberg, Norwegian Water Resources and Energy Directorate (chair)
Ole Einar Tveito, Norwegian Meteorological Institute and Norwegian Hydrological Council
Lu Li, NORCE Norwegian Research Centre
Anders Doksæter Sivle, Norwegian Meteorological Institute
Håkon Sundt, SINTEF Energi
Trine Jahr Hegdahl, Norwegian Water Resources and Energy Directorate
Lena M. Tallaksen, University of Oslo
Anne Haugum, Norwegian Hydrological Council 


Website: https://www.hydrologiraadet.no/7th-conference-on-modelling-hydrology-climate-and-land-surface-processes/

Workshop «Vassdrag og overvann» 5. januar 2023 i Oslo

Overvann og vann i by har vært et hett tema i vannmiljøet og i forvaltningen de siste årene, men hvordan står det til med den faghydrologiske bakgrunnen som skal til for å ta de riktige beslutninger i forvaltningen og samfunnet? Dette er det andre møtet der vi stiller oss følgende spørsmål:

Treffer vi med «Tretrinnsstrategien»? Hvor ulike er 100 års-regn og 100 års-flom?  Har vi nok og riktige måledata?

Workshop`en med foredrag/ innledninger og gruppearbeid tar for seg:

  • «Tretrinnsstrategien» for håndtering av overvann i byen
    De fleste har fått med seg «Tretrinnsstrategien» for håndtering av overvann i byen og mange byer har tatt en variant av denne inn i sine planer for overvannshåndtering. «Tretrinnsstrategien» er en intuitiv og enkel hydrologisk modell. Den er enkel å forklare og omsette i konkrete tiltak. Men er dette riktig modell for håndtering av vann i byen og oppnår vi det vi vil, nemlig grønn by og reduserte overvanns-skader? Bruker vi den riktig? Vi ønsker å sette et kritisk søkelys på praktiseringen og bruk av modellen i byer og tettsteder.
  • Praktiske verktøy/modeller for å minimere usikkerhet
    I dag bruker vi nesten alltid konstruerte modellregn som inngangsverdi i nedbør-avløps-modeller ved beregning av vannføring. Metodikken antar at gjentaksintervallet for nedbør og avrenning forholder seg 1:1. For naturlige nedbørfelt vet vi at initialbetingelsene i feltet er så viktig at denne tilnærmingen ikke holder. Hva så med urbane felt bestående av naturbaserte løsninger som spiller på de samme prinsippene som i naturlige felt? Hvilke praktiske verktøy/modeller har vi for å unngå usikkerheten modellregn introduserer i beregningene av overvann? Hva kreves av datagrunnlag og hvordan skal vi f.eks. håndtere klimaendringer i det vi bruker historiske nedbørserier?

  • Urbanhydrologiske måledata for framtiden
    Endringer i klimaet og det økende antallet kraftige nedbørshendelser tvinger oss til å gå bort fra den klassiske overvannshåndteringen. For å møte disse nye utfordringene bruker vi i økende grad lokale og naturbaserte løsninger. For å kunne ta de riktige avgjørelsene kreves det pålitelige grunndata. Hvilke urbanhydrologiske måledata bruker vi allerede i dag og finnes det ytterlige målevariabler som kan skape tilsvarende grunnlagsdata for å ta gode og framtidsrettede avgjørelser?

Workshop`en finner sted på NVE, Middelthunsgate 29, Oslo.
Pris for deltakelse: 500 kr. Studenter kan delta gratis.

Velkommen til foredrag/innledninger og gruppearbeid! Meld deg på til nhr@nve.no innen 21. desember.

Se invitasjon/program



Elise Trondsen, NHR/NVE, eltr@nve.no
Anne Haugum, NHR, nhr@nve.no

Norsk hydrologiråd, NTNU, NVE og NMBU.


FN: Groundwater Summit 2022 – 7. -8. desember – bli med

FNs UN Water arrangerer møte om grunnvann 7. – 8. desember.

Delta digitalt og gratis og register deg her.»

Om møtet:

«Groundwater is invisible, and yet its impact is visible everywhere. It is a hidden treasure that enriches our lives. Groundwater may be out of sight, but it must not be out of mind.

The UN-Water Summit on Groundwater 2022 aims to bring attention to groundwater at the highest international level. The Summit will use the UN World Water Development Report 2022 as a baseline and the SDG 6 Global Acceleration Framework as a guideline to define actions towards more responsible and sustainable use and protection of this vital natural resource.

The UN-Water Summit on Groundwater will take place on 7 and 8 December 2022 at UNESCO Headquarters in Paris, France, and is planned as a hybrid meeting with the most possible on-side presence.»


Se flyer

Les mer her


Seminar «Kraftverkshydrologi og miljøforhold» 22. – 23. november 2022 i Drammen

Seminaret har fokus på alle aspekter ved vassdragsdrift, og vil samle faggrupper som arbeider med relevante temaer for å sikre en helhetlig forvaltning av våre vassdrag. Vi vil dra nytte av erfaringer fra de store miljøene rundt produksjonsplanlegging, vassdragsmiljø, hydrologi og hydraulikk. Vi vil gjennomgå forskningsresultater, nye metoder, verktøy og forvaltningspraksis samt ulike tiltak som er implementert.

Seminaret arrangeres av Energi Norge og Norsk hydrologiråd.

Hva får du kunnskap om?
  • Hvordan godt tverrfaglig samarbeid har redusert faren for ‘dykkersyke’ hos fisk 
  • Hafslund Eco satte i drift Tolga kraftverk i fjor. Her er det iverksatt spennende miljøtiltak 
  • Vi kikker inn i glasskula og ser blant annet på hvordan nedbøren blir i fremtiden 
  • Samfunnets nytte av reguleringskapasiteten i magasiner 
Hvem er det for?
Forvaltningen på alle nivåer, rådgivere, kraftbransje og forskningsmiljøer.

Nitesh Godara gratuleres med pris for beste studentartikkel på NHC 2022!

Nitesh Godara mottok pris for beste studentartikkel på Nordisk hydrologisk konferanse i Tallin i august 2022. Tema for artikkelen var «Flash flood modelling in small catchments using a hydrodynamic rainfall-runoff model (HDRRM)”.

Nitesh er dr. gradsstudent ved institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU.

Hydrologirådet gratulerer!


Hydrologisk ordliste

Lurer du på innholdet i hydrologiske begreper, får du en god hjelp i Hydrologisk ordliste. Begrepene finnes på norsk og engelsk.

Den norske utgaven av «Glossary of hydrology», som bygger på en versjon laget av SMHI i Sverige, er nå tilgjengelig. Den norske utgaven er utarbeidet i hydrologisk avdeling i NVE.

I tillegg til at du kan få forklart begrepene, har du også mulighet til å foreslå nye selv.

Hydrologisk ordliste


Unge hydrologer i Lærdal

Unge hydrologer har i sommer gjennomført en studietur til Lærdal. De unge hydrologene ble guidet gjennom hovedelva og sideelver i nedbørfeltet til Lærdalselvi. Her stuper terrenget ned fra et platå på over 1200 meter over havet ned til elvesletta nederst i dalen. Lærdalselvi er kanskje mest kjent for laksefiske, men vannkraftproduksjonen og flommene er også av hydrologisk interesse. Da den siste store flommen traff i pinsa 1971 var flere av veistrekningene uframkommelige. I dette bratte terrenget er omkjøringsmulighetene få.

I historisk tid har Lærdal vært samlingspunktet mellom skipsfart fra Sognefjorden til Bergen og den gamle Bergenske kongevei over fjellet via Filefjell til Oslo. En tur ned deler av Kongevegen, Vindhellavegen, ga et inntrykk av 1700-tallets veibygging.

Turen ble arrangert i samarbeid med prosjektet ClimDesign, et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av NVE.

Irene Brox Nilsen, Unge hydrologer

Sommer-nytt fra Hydrologirådet

Er du interessert i ny metode for flomberegninger og om hvilke ambisjoner internasjonale institusjoner har for å sikre vannressursene? Hvordan håndterer Bane Nor vann for at jernbanen skal være trygg? Les juni-utgaven av Nytt fra Hydrologirådet!