Hydrologisk ordliste

Lurer du på innholdet i hydrologiske begreper, får du en god hjelp i Hydrologisk ordliste. Begrepene finnes på norsk og engelsk.

Den norske utgaven av «Glossary of hydrology», som bygger på en versjon laget av SMHI i Sverige, er nå tilgjengelig. Den norske utgaven er utarbeidet i hydrologisk avdeling i NVE.

I tillegg til at du kan få forklart begrepene, har du også mulighet til å foreslå nye selv.

Hydrologisk ordliste

 

Unge hydrologer i Lærdal

Unge hydrologer har i sommer gjennomført en studietur til Lærdal. De unge hydrologene ble guidet gjennom hovedelva og sideelver i nedbørfeltet til Lærdalselvi. Her stuper terrenget ned fra et platå på over 1200 meter over havet ned til elvesletta nederst i dalen. Lærdalselvi er kanskje mest kjent for laksefiske, men vannkraftproduksjonen og flommene er også av hydrologisk interesse. Da den siste store flommen traff i pinsa 1971 var flere av veistrekningene uframkommelige. I dette bratte terrenget er omkjøringsmulighetene få.

I historisk tid har Lærdal vært samlingspunktet mellom skipsfart fra Sognefjorden til Bergen og den gamle Bergenske kongevei over fjellet via Filefjell til Oslo. En tur ned deler av Kongevegen, Vindhellavegen, ga et inntrykk av 1700-tallets veibygging.

Turen ble arrangert i samarbeid med prosjektet ClimDesign, et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av NVE.

Irene Brox Nilsen, Unge hydrologer

Workshop «Urbanhydrologi – del II» 20. september i Oslo er utsatt

Arrangementet utsettes – ny dato annonseres senere

Overvann og vann i by har vært et hett tema i vannmiljøet og i forvaltningen de siste årene, men hvordan står det til med den faghydrologiske bakgrunnen som skal til for å ta de riktige beslutninger i forvaltningen og samfunnet? Dette er det andre møtet der vi stiller oss følgende spørsmål:

Treffer vi med «Tretrinnsstrategien»? Hvor ulike er 100 års-regn og 100 års-flom?  Har vi nok og riktige måledata?

Det første fagmøtet om urbanhydrologi i 2021 handlet om måleteknologi og modellering. Denne workshop`en med foredrag/ innledninger og gruppearbeid tar for seg:

  • «Tretrinnsstrategien» for håndtering av overvann i byen
    De fleste har fått med seg «Tretrinnsstrategien» for håndtering av overvann i byen og mange byer har tatt en variant av denne inn i sine planer for overvannshåndtering. «Tretrinnsstrategien» er en intuitiv og enkel hydrologisk modell. Den er enkel å forklare og omsette i konkrete tiltak. Men er dette riktig modell for håndtering av vann i byen og oppnår vi det vi vil, nemlig grønn by og reduserte overvanns-skader? Bruker vi den riktig? Vi ønsker å sette et kritisk søkelys på praktiseringen og bruk av modellen i byer og tettsteder.
  • Praktiske verktøy/modeller for å minimere usikkerhet
    I dag bruker vi nesten alltid konstruerte modellregn som inngangsverdi i nedbør-avløps-modeller ved beregning av vannføring. Metodikken antar at gjentaksintervallet for nedbør og avrenning forholder seg 1:1. For naturlige nedbørfelt vet vi at initialbetingelsene i feltet er så viktig at denne tilnærmingen ikke holder. Hva så med urbane felt bestående av naturbaserte løsninger som spiller på de samme prinsippene som i naturlige felt? Hvilke praktiske verktøy/modeller har vi for å unngå usikkerheten modellregn introduserer i beregningene av overvann? Hva kreves av datagrunnlag og hvordan skal vi f.eks. håndtere klimaendringer i det vi bruker historiske nedbørserier?
  • Urbanhydrologiske måledata for framtiden
    Endringer i klimaet og det økende antallet kraftige nedbørshendelser tvinger oss til å gå bort fra den klassiske overvannshåndteringen. For å møte disse nye utfordringene bruker vi i økende grad lokale og naturbaserte løsninger. For å kunne ta de riktige avgjørelsene kreves det pålitelige grunndata. Hvilke urbanhydrologiske måledata bruker vi allerede i dag og finnes det ytterlige målevariabler som kan skape tilsvarende grunnlagsdata for å ta gode og framtidsrettede avgjørelser?

Workshop`en finner sted på NVE, Middelthunsgate 29, Oslo.
Pris for deltakelse: 500 kr. Studenter kan delta gratis.

Velkommen til foredrag/innledninger og gruppearbeid! Meld deg på til nhr@nve.noinnen 10. september.

Se invitasjon/program

 

Kontaktpersoner:

Elise Trondsen, NHR/NVE, eltr@nve.no
Anne Haugum, NHR, nhr@nve.no

Arrangører:
Norsk hydrologiråd, Norsk Vannforening, NTNU, NVE og NMBU.

 

Sommer-nytt fra Hydrologirådet

Er du interessert i ny metode for flomberegninger og om hvilke ambisjoner internasjonale institusjoner har for å sikre vannressursene? Hvordan håndterer Bane Nor vann for at jernbanen skal være trygg? Les juni-utgaven av Nytt fra Hydrologirådet!

Nordisk Hydrologisk Konferanse 15.-18. august – studenter kan søke støtte

NHC2022: «Hydrology and Water-related Ecosystems» som avholdes i Tallin har følgende temaer:

  • Knowledge gaps in the interactions between hydrology, ecosystems and global change
  • Hydrological and ecological modelling
  • Approaches for monitoring, assessment, protection and restoration for water and ecosystem services
  • Water and ecosystems for human well-being
  • Water policy and governance

Keynote speakers:

  • Tarmo Soomere (president of Estonian Academy of Sciences, Estonia)
  • Nathan D. Stansell (Northern Illinois University, USA)
  • Pertti Ala-aho (University of Oulu, Finland)
  • Brian Kronvang (Aarhus University, Denmark)
  • Håkan Tropp (OECD Water Governance Programme)

Studenter har mulighet til å søke støtte i Norsk hydrologiråd, se her.

Les mer om konferansen her

Kristiansand International School vant Norsk juniorvannpris 2022

De fire 10. klassingene Satnam Singh Bhandal, Lucas Jørgensen, Morrigan Irwin og Rastus Blessing fra den internasjonale skolen i Kristiansand gikk helt til topps i konkurransen Norsk Juniorvannpris. Kåringen fant sted  under en konferanse i Forskningsparken, Oslo Science senter som markerte  Verdens vanndag 22. mars.

Prosjektet til vinnerlaget dreide seg om å lage et system for tidlig varsling av flom. Sponset og i samarbeid med selskapene Powafa og Intoto plasserte de sensorer som kan måle hvordan vanntrykket varierer i en bekk i Kvinesdal. Måleresultatene kunne de lese av trådløst på en server i Kristiansand ved bruk av Long Range Radio Signals (LORA). Resultatene ble behandlet med maskinlæringsalgoritmer for å predikere flom i elva Kvina. Lærer og koordinator Per Olav Verås kunne opplyse at utstyret er batteridrevet og kan lades av et solcellepanel.

Vinnerlaget fra Kristiansand fikk 20 000 kroner i premie fordelt på elevene og skolen. De går videre til den internasjonale finalen Stockholm Junior Price i august. Der møtes unge vannforskere fra hele verden til konkurranse om sine prosjekt.

På delt andre plass og med premie på 5000 kroner, kom to lag fra Ski ungdomsskole. Det var Per Tobias Gjestad Gustavsson og Jens Wilhelm Ariansen som forsket på surhetsgraden i Vierntjernet, og Hanne Amalie Semb og Silje Marie Mehren som hadde undersøkt og sammenlignet to ulike myrtyper representert ved Skisengmåsan og Hebbekmyra.

Les mer om Norsk juniorvannpris

Verdens vanndag 22. mars: «Grunnvann – gjør det usynlige synlig». Se presentasjonene

Gjemt under bakken er grunnvann en usynlig, skjult skatt. I de mange deler av verden er dette  den eneste ferskvannsressursen. Grunnvann er usynlig, men betydningen av det er synlig overalt.

Nesten alt flytende ferskvann i verden er grunnvann, og er en viktig vannkilde for drikkevannsforsyning, sanitærsystemer, jordbruk, industri og økosystemer. Men grunnvann er ressurs under stort press. Økende befolkning, økt menneskelig aktivitet og klimaendringer utgjør en trussel for grunnvannet.

Dette er utfordringer som ble behandlet på konferansen  på Verdens vanndag 22. mars.

Se programmet

Se presentasjonene på Vannforeningens you-tube kanal

Desember-nytt fra Hydrologirådet

Les mer om et forskningsprogrammet ClimDesign som forbedrer verktøy for flomberegninger og om Elhadi Abdalla som arbeider med doktorgrad innen urbanhydrologi i desemberutgaven av nyhetsbrevet.

Les nyhetsbrevet her

Presentasjoner fra konferansen «Modelling Hydrology, Climate and Land Surface Processes» 14.-16. september

Den sjette internasjonale konferansen «Modelling Hydrology, Climate and Land Surface Processes» gikk av stabelen 14.–16. september 2021, både gjennom fysisk oppmøte på Lillehammer og digitalt.

Se presentasjoner

Se program og abstracts

Hovedsesjonene er:

Sesjon 1 Terrestrial ecology with links to climate and the hydrological cycle
Keynotes: Rosie Fischer, NCAR; Gunnar Myhre, CICERO/MET

Sesjon 2 Modelling soil water dynamics: from observations to prediction
Keynotes: Attila Nemes, NIBIO og Terje Berntsen, UiO

Sesjon 3 Improved knowledge-base for decision-making
Keynote: Christel Prudhomme, ECMWF

Sesjon 4 Integrating observations into earth system modelling, including non-conventional observations
Keynotes: Istem Fer, FMI og Gabriëlle De Lannoy, KU Leuven

Les mer her.

 

Photo: Open-top chambers warm up some of the alpine vegetation plots in Låvisdalen, Vestland, 2019 (photo credit: Eva Lieungh)

23. Northern Research Basins Symposium «Northern Hydrology in Transition» utsatt til 2022

Arrangementet vil bli avholdt i Nord-Sverige i august 2022. Temaet blir «Northern Hydrology in Transition».

Arrangør er Northern Research Basins Working Group.

Her er mer informasjon om arbeidsgruppen:

The overall objective of the NRB Working Group is to encourage research in hydrological basins in cold regions where snow, ice and frozen ground have a dominant role in the
hydrological cycle. The 
Over the years, the objectives of the NRB Working Group have evolved to include the following:

    • Gain a better understanding of hydrological processes, particularly those in which snow, ice, and frozen ground have a major influence on the hydrological regime, and to determine the relative importance of each component of the water balance.
    • Provide data for the development and testing of transposable models which may be applied to regional, national, and international water and land resource programmes.
    • Relate hydrological processes to the chemical and biological evolution of northern basins.
    • Assess and predict the effect of human activities on the hydrological regime in northern environments.
    • Encourage the exchange of personnel (technicians, scientists, research officers, students, and others) among participating countries.
    • Provide information for the improvement and standardisation of measurement techniques and network design in northern regions.
    • Encourage exchange of information on a regular basis, and
    • Set up task forces to promote research initiatives on topics of special interest to northern research basins.

 

Mer om workshopèn og symposiet vil komme her.

Professor Oddbjørn Bruland, NTNU –  Institutt for Vatn og Miljøteknikk, er norsk representant i NRB.

 

Les mer her: